Norges levende ‘ustabile’ Mount Mannen overrasker geologer

Ustabile fjelloverraskende geologer

av Ari Takku
oversatt av Joe Laines (Skaper.no)

Fjellet Mannen¹ i Norge, 320 km nordvest for hovedstaden Oslo, har gjort overskrifter mer enn en gang, selv her i Finland, hvor jeg bor. Men ikke på grunn av sin respektable høyde på 1.300 meter over havet, siden nesten 300 fjelltopper i Norge overskrider 2.000 meters høyde.² Det er fordi det regnes som et ‘ustabilt fjell’.³

Mannen har blitt nøye overvåket siden 2009 som en del av en beredskapstjeneste; myndighetene er forberedt på et massivt jordskred på opptil 100 millioner kubikkmeter.⁴ Dette ville være dårlige nyheter for Raumabanen - en jernbane som opererer i fareområdet.⁵ Det anslås at det bare vil ta en liten del av det potensielle raset, «bare» 2 millioner kubikkmeter, for å krysse dalen med nedfallsrester og sannsynligvis ødelegge bygninger og skade Raumabanen.⁴

I oktober 2017, kunne vi lese en finsk nyhetsoverskrift: “Et fjell kollapser over hus i Norge”,⁶ artikkelen fortsatte å si at “sammenbruddet kan oppstå når som helst”. De forventer at rundt 180.000 m3 blir “skåret” fra fjellet, og dette tvinger myndighetene til å evakuere folk og lukke jernbanen.

Det var stor risiko for at raset ville bli utløst pga. mye nedbør uken tidligere, og myndighetene prøvde å øke hastigheten ved å pumpe enda mer vann ned i sprekker i fjellet.⁷ Etter at over 200 000 liter hadde blitt pumpet inn, brøt den største kampesteinen til dags dato fjellet sent på kvelden, med en buldring som skal ha vart “to minutter og ble hørt kilometer unna”.⁸

Misfornøyd med at størrelsen på raset var utilstrekkelig for å løse problemet, skyldte Norges sjefsgeolog Lars Harald Blikra på svakt vanntrykk og temperaturer under frysepunktet.⁷ Han rapporterte at “sprekkene fortsetter å vokse raskt”.⁷

Likevel konkluderte myndigheter dagen etterpå at Mannen ikke lenger var i umiddelbar fare for sammenbrudd, så de evakuerte menneskene kunne komme tilbake til sine hjem.⁹ Det virker som om Mannen er stabilisert for nå, men ingen vet hvor lenge.

Dette er ikke første gang fjellet Mannen hadde skapt hodebry for geologer. BBC News rapporterte i 2014 at “geologer ble forundret” etter at det forventede raset enda ikke var utløst.¹⁰ På den tiden “beveget” fjellet seg 1,5 cm per dag, og NRK satte opp webkameraer for å overvåke utviklingen. Overordnet geolog Blikra anerkjente da at de sleit med å lese fjellets bevegelser, og sa: “Jeg er usikker på hva som skjer. Det er vanskelig å forstå dynamikken der oppe.”¹⁰

Folk har en tendens til å betrakte fjell som mer eller mindre permanente formasjoner, slik at de generelt blir overrasket når de gjennomgår raske endringer.¹¹ En stor faktor i denne overraskelsen er måten uniformalismens filosofi er sveiset sammen med den moderne kulturen. Enhver diskusjon om geologiske egenskaper bærer alltid med seg en full tiltro til denne antagelsen, denne filosofien, der ‘dyp tid’ (ideen om at geologiske egenskaper er nesten uforståelig gamle) er sentral.

Geologer og allmennheten er selvfølgelig klar over at katastrofale endringer skjer, som vulkaner, jordskred og jordskjelv. Men i geologisk tenkning på både profesjonelt og lekmannsnivå er den dominerende forestillingen at forandringer i jorden finner sted via langsomme og gradvise endringer.

De som utviklet og fremmet denne ‘langsomme og gradvise’ filosofien om uniformalisme, gjorde det i svært bevisst motstand mot den bibelske beskrivelsen av en global katastrofe, Noahs flom, som ville ha gjort en enorm mengde geologisk arbeid på kort tid.¹² Denne avvisningen av flommen førte direkte til ideen om evolusjon over tusenvis av år med død og kamp for overlevelse som en naturlig del av livet, i stedet for som resultatet av menneskets opprør.

Som CMIs publikasjoner ofte peker på, når vi rekonstruerer den tidligere geologiske historien til planeten, har vi ikke å gjøre med observerbar, repeterbar (eksperimentell) vitenskap. Den type vitenskap som må brukes, krever forskjellige påstander og antagelser som grunnlag, så den er svært utsatt for spekulasjoner drevet av det verdensbilde som råder til enhver tid.¹³

Når det gjelder Mannen har geologer tilgang til sanntidsdata, nåværende observasjoner og målinger av fjellet. Fortsatt er de forvirret over hva som skjer - eller ikke skjer. Vi så 2014-vurderingen fra Norges sjefsgeolog, og at han var “usikker på hva som skjedde” og at dynamikken var “vanskelig å forstå”. Og de nyere hendelsene på fjellet Mannen tyder på at ikke mye hadde endret seg tre år senere - og dette er bare ett fjell.

Hvor mye mer ydmyk bør ikke da verdslige geologer være ved å erkjenne vanskelighetene man har med å forstå dynamikken til hele historien til vår planet, der direkte observasjoner eller målinger ikke er tilgjengelige eller mulige.

Geologer som er bibelske kreasjonister mener at Noahs flom har en enorm forklarende kraft i å forstå alle slags forvirrende landformer og strukturer. Den gir også en god beskrivelse av de store forekomster av godt bevarte fossiler over hele verden. Men det kan flommen bare gjøre hvis vi er villige til å slippe vår avhengighet av filosofier utviklet i opposisjon til den levende Gud (Bibelen kaller det å være villig uvitende [2 Pet 3:3–5] om Noahs flom). Vi må velge å la historien som er nedskrevet i Bibelen få være troverdig og sannhet helt fra begynnelsen.