Also Available in:
This article is from
Journal of Creation 26(3):25–28—December 2012

Browse our latest digital issue Subscribe

Hvem skaper splittelse om skapelsen?

Lenox Seven Days that Divide the World

En vurdering av John Lennox sin bok "Sju dager som deler verden"
Zondervan, Grand Rapids, MI, 2011

anmeldt av
oversatt av Jogeir Lianes

Tittelen på John Lennox sin bok, "Sju dager som deler verden" (originaltittel: "Seven Days That Devide The World"), forutsetter noe om debatten rundt skapelse/evolusjon som ikke mange vil være uenig i. Det kan være en sak som fører til splittelse blant kristne. Det er ikke et uvanlig tema for en bok å foreslå at et bestemt emne fører til for stor uenighet blant mennesker som ellers har mange grunner til å stå sammen med hverandre, og å foreslå en løsning som alle parter skal kunne være enige i.

Lennox ser ut til å ha kvalifikasjonene til å være en slik konfliktløser, i hvert fall ved første øyekast. Han hevder å være en kristen som har tilbrakt sitt liv "aktivt engasjert i vitenskap" (s. 13). Hans kjærlighet til Skriften og vitenskapen fører ham til å tro at "det må til slutt være harmoni mellom korrekt tolkning av de bibelske dataene og den riktige tolkningen av de vitenskapelige dataene" (s. 13).

Vitenskap og Skrift - hvilke må tolkes på nytt?

I kapittel 1 viser Lennox til det som egentlig er gamle myter ved å bruke eksemplene Copernicus og Galileo til å vise hvordan kirken feilaktig satte vitenskap og skriften opp mot hverandre. Og han foreslår lite diskret at kreasjonister gjør det samme med kontroversen om jordens alder. Det er skrevet nok om dette i kreasjonistisk litteratur og det er ikke nødvendig å ta det opp her.1 Det er nok å si at den store motstanden mot Galileo kom fra det aristoteliske vitenskapelige etablissementet, og ikke fra kirken, men for å være rettferdig, Lennox nevner den akademiske motstanden også.

Poenget Lennox forsøker å gi er at ettersom vitenskapen avanserte, så fant vi måter å tolke skriften på som harmoniserer med vår moderne forståelse av jordens posisjon i solsystemet. Kanskje finnes det en måte å harmonisere skapelsesdagene med millioner av år? Men de to er ganske forskjellige. For det første var de viktige bibeltekstene som ble brukt til å forsvare et geosentrisk solsystem poetiske. Poesi formidler sannhet oftere ved å bruke levende bilder enn ved å bruke et likefremt språk. For eksempel, når David ber "skjul meg i skyggen av dine vinger" (Salme 17:8), mener han ikke å antyde at Gud har fjær. I Salme 93:1 som sier " Verden står fast, den skal ikke rokkes. " så betyr ikke det at verden bokstavelig talt ikke beveger seg - vi forstår ut fra konteksten fra neste linje " Din trone står fast fra gammel tid, du er til fra evighet. " (Salme 93:2) at salmisten forteller oss om Guds regjering. Videre kan vi se fra Salme 16:8, "jeg skal aldri vakle. ", så brukes det samme hebraiske verbet (מוֹט môt), men det betyr ikke at salmisten er urørlig og ikke noen gang kan komme i ubalanse. Dette er derfor et argumentet redusert til det absurde.

En forståelse av skapelsestidspunktet som en forholdsvis nylig hendelse kommer først og fremst fra historiske narrative skriftsteder som vanligvis kommuniserer via ordinært faktuelt språk. Og det er ingen grunn til å tro at Moses snakker i metaforer når han snakker om skapelsens seks dager og at Guds hvile på den syvende dagen, hverken i 1.Mosebok eller i tolkningen av dette skriftstedet i resten av Bibelen (f.eks. 2. Mosebok 20:8-11).

Hvordan skal vi forstå Skriften?

Lennox understreker: "Det mest åpenbare, men viktigste å si om Bibelen er at det er litteratur" (s. 21). Han fortsetter med å si at litteratur normalt skal tolkes i sin naturlige betydning når den historiske, kulturelle og språklige kontekst ligger til grunn, og bruker evangeliet som et tilfelle der den likefremme betydningen er ment.

"Kristi kors er ikke først og fremst en metafor. Det innebar en faktisk død. Oppstandelsen var ikke først og fremst allegorisk. Det var en fysisk begivenhet – en "stå opp igjen"-hendelse av en kropp som hadde dødd"(s. 22).

Han fortsetter å snakke om hvordan man identifiserer en metafor, og bruker som et eksempel en gjenkjennelig setning "Bilen flyr nedover veien" (side 23). Men ordene i setningen krever at det er en form for billedspråk involvert. Biler flyr ikke – de ruller langs bakken. Hvis den fløy over et stort tidsrom ville det ikke være en bil (i hvert fall som vi vanligvis definerer det), og den ville ikke gå 'nedover' veien fordi den ville sveve over veien.

Photo: Tova Teitelbaumscritpure
Figur 1. Skriften, som enhver kommunikasjon som bruker språk, har et begrenset antall gyldige tolkninger.

Dette er imidlertid ikke et nyttig eksempel siden ingenting i 1. Mosebok 1, heller ikke i Skriftens bredere kontekst, krever at dagene blir metaforiske, eller til og med indikerer at de kan være det. Det at skapelsesdager så ofte blir tolket bokstavelig av hebraiske spesialister (både troende og vantro) er kanskje en indikasjon på at enhver metaforisk tolkning av dagene er mer uklar enn Lennox sitt eksempel ser ut til å formidle.2

Lennox ser ut til å behandle Skriften og vitenskapen likt, men det er uklart hvordan han bestemmer seg for å godta Skriftens utsagn om den vitenskapelig "umulige" oppstandelsen, og godta "vitenskapen" sin tidsangivelse. Han ser ut til å gjøre den vanlige feilen med å tro at vitenskapen i og av seg selv kan "fortelle" oss noe som helst. Det gjør den ikke, i hvert fall ikke i proposisjonelle setninger som kan sies å være sanne eller falske. For å komme fra data til proposisjonell erklæring må man tolke bevisene innenfor forhåndsdefinerte rammer, rammer som kan inneholde feil i noe omfang. Skriften kommuniserer derimot i proposisjonelle setninger som naturligvis betyr at muligheten for å "omtolke" deler av den uten samtidig å indikere at skriften inneholder eller tar feil, er svært begrenset.

Hva forteller 1.Mosebok oss?

Lennox sier:

"I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden" (1: 1) og "Gud skapte mennesket i sitt eget bilde" (1: 27-27) er uttalelser om det objektive fysiske universet og menneskets status, med svært vidtgående implikasjoner for vår forståelse av verden og oss selv "(s. 28).

Men han hevder også at "Bibelen ikke var skrevet med et avansert moderne vitenskapelig språk" (s. 29). Dette bringer på banen en liten stråmann da ingen argumenterer for at Bibelen primært har til hensikt å formidle moderne vitenskap, det er snarere et historisk dokument. Han argumenterer for at måten Gud inspirerte Skriften gjorde det tilgjengelig for alle (s. 30).

Bokstavelig seks dager - og samtidig en gammel jord?

Lennox går gjennom jødisk historie og kirkehistorie for å finne noen eksempler på mennesker som tok skapelsesdager som annet enn bokstavelige for å forsøke å gi presedens for en metaforisk tolkning av skapelsesuken, selv om han innrømmer at "forståelsen av dagene i 1. Mosebok 1 som tjuefiretimers dager synes å ha vært den dominerende forståelsen i mange århundrer "(s. 42).3

Han legger frem den vanlige forklaringen om at ordet "dag" skal ha mange mulige betydninger, og lanserer det deretter inn i sitt forslag til tolkning av skapelsesuken. Han foreslår at den første skapelsen ikke fant sted på dag 1, men var lenge før det (s. 53). Han forklarer videre at forfatteren av 1.Mosebok

"… ikke mente at vi skulle tenke på de første seks dagene som en vanlig uke, men snarere som en sekvens av seks skapelsesdager; det vil si dager med normal lengde (med kvelder og morgener som teksten sier) der Gud handlet for å skape noe nytt, men dager som gjerne kan ha vært skilt fra hverandre gjennom ubestemte tidspunkter"(s. 54).

På dette punktet havner han i et uføre. I et mer teknisk arbeid kunne man forvente at Lennox fortsatte å bevise eksegetisk at hans tolkning var plausibel basert på strukturen i den hebraiske teksten og verbene som ble brukt. Dette er ikke en teknisk utleggelse, og det kan være urettferdig å forvente denne typen sofistikert arbeid i en liten bok som ikke gir noen forutsetninger om å være et vitenskapelig verk. Så det må være nok å si at Lennox ikke gir noe bevis for denne tolkningen, og enda mindre argumenterer han for at den er overlegen en bokstavelig forståelse av skapelsesuken. Argumentet kan derfor bli avvist med så lite argumentasjon som han gir bevis. Det er nok å si, at om hans tolkning var riktig, da kunne logisk sett arbeidsukens dager også ha lange perioder imellom dem, siden 2.Mosebok 20:8-11 gir en tydelig forbindelse mellom arbeidsuke og hviledag på den ene siden og skapelsesuken på den andre.

Ingen løsning på død før syndefallet

Lennox sier at hans teori

Photo: Didier DescouensDeath fall
Figur 2. Lennox tilbyr ikke en overbevisende løsning for død før høsten.
"… ville forvente å finne det geologer forteller oss at vi finner, nemlig fossile bevis som avslører plutselige nye nivå av kompleksitet, etterfulgt av perioder der det ikke var mer skapelse (i den forstand at Gud taler og det blir innviet noe nytt)" (s. 55).

Men de fossile lag er nettopp problemet i en langtidstolkning. Bibelske kreasjonister motstrider alle fortolkninger av alder fordi bevisene for milliarder av år i jordens historie sies å bli bevart i berglagene. Men disse berglagene inneholder fossiler av dyr som døde av sykdom som kreft, av kjøttetere og planter med torner. En vanlig tolkning av Skriften setter all rovdyrvirksomhet og eksistensen av torner til etter syndefallet, og krever at vi legger dannelsen av berglagene til etter fallet, noe som for det meste fører til en plassering i forbindelse med den globale flommen på Noahs tid.

Lennox hevder at Skriften sier at Adams synd resulterte i menneskelig død og ikke nødvendigvis var årsaken til dyredød:

"Det er fornuftig. Mennesker er moralske vesener, og menneskelig død er den ultimate lønn for moralsk overtredelse. Vi tenker ikke på planter og dyr når det gjelder moralske kategorier. Vi anklager ikke løven for å synde når den dreper en antilope eller et menneske. Paulus’ tilsiktede og forsiktige uttalelse ser ut til å la spørsmålet om død stå åpent for andre nivåer enn for menneske "(s. 78).

Men kanskje et altfor smalt fokus på Romerne 5 er misvisende her. Løven som dreper antilopen, ser ut til å være annerledes enn Guds "overmåte gode" design. Da Gud opprinnelig ga alle dyr vegetasjon til føde (1. Mosebok 1:30) og når Gud beskriver de nye himlene og jorden han skal skape i Jesaja 65, så er en ting som skiller den nye skapelsen fra nå at rovdyr som løver og ulver vil være planteetende. Så bruker man en "bredere linse" viser den klart en skapelse som før syndefallet var uten kjøttetere.4

Betyr alder noe for kristen lære?

Lennox hevder:

«Ingen større lære om Skriften er påvirket av om man tror at dagene er analoge dager, eller at hver dag er en lang periode som er innviet av Gud, eller om man tror at hver dag er en vanlig dag hvor Gud snakket, etterfulgt av en lang periode med å iverksette informasjonen som finnes i hva Gud sa på den aktuelle dagen "(s. 58).

Men selve læren i Skriften blir svært påvirket av hvordan vi tolker 1.Mosebok. Er det en falsifiserbar tekst (med andre ord, at det er et punkt der vi kan klassifisere det som sant eller falskt i meningsfylt forstand ut fra hva det forteller oss om historiske forhold), eller er det en gelé som kan bli formet for å passe sammen med en tenkelig modell av opprinnelsen (som i så fall slutter å kommunisere meningsfullt i det hele tatt)?

En Gud som skaper en perfekt verden og kaller det "veldig bra" etter avsluttet prosess er veldig forskjellig fra en Gud som skaper over lange perioder der ting dør og dreper hverandre og milliarder år senere ser på hva som nå er en verdensomspennende fossil kirkegård og kaller det veldig bra.5

For det tredje er skapelsen teosentrisk, fordi Guds skapelse av verden i første rekke bringer ære til seg selv. Men det er også antroposentrisk ved at Guds skapelse er avbildet på en slik måte at et viktig mål var å gi mennesker et passende hjem. Men i en langvarig tidsskala er det vanskelig å se skapelsen som meningsfylt antroposentrisk i det hele tatt når menneskeheten bare hadde eksistert i løpet av de siste millisekunder på den tidsskalaen, og de fleste dyrene som noen gang har eksistert, allerede har kommet og gått for lenge siden. Jesus selv bekreftet denne antroposentrisiteten da han uttrykkelig sa at Gud skapte menneskeheten mann og kvinne "fra begynnelsen av skapelsen" (Markus 10:6-9, med henvisning til 1. Mosebok 1:27 og 2:24), ikke milliarder av år etter begynnelsen.6

Dette er bare tre eksempler på hvordan ens tolkning av skapelsesdagene er viktig for teologi – og mer kan lett legges til dersom rom tillates.

Manglende samhandling mot kreasjonistisk arbeid

Når man prøver å etablere en ny tolkning, er det vanlig å vise hvordan det overgår de eksisterende tolkingene, og en del av det handler om å samhandle med eksisterende litteratur. Men den eneste ung-jord litteraturen han refererer, er et kapittel fra Three Views of Creation and Evolution av Nelson og Reynolds. Men de er ikke kjent i det etablerte miljøet som ledende ung-jord kreasjonister (i motsetning til de andre stillingene som er representert av ledende talsmenn), og de gir heller ikke en rimelig representasjon av kreasjonistiske syn.7 For eksempel siterer Lennox dem slik:

"Etter vår mening kombinerer gammeljordkreasjonisme en mindre naturlig tekstlesing med en mye mer plausibel vitenskapelig visjon …. For øyeblikket synes dette å være den mer rasjonelle posisjonen til å innta "(s. 62).

Det er vanskelig å finne en kjent forkjemper for bibelsk skapelse som ville være så ettergivende. Tvert om er det mange skapelsestroende geologer som tror at ung-jord posisjonen er mer rasjonell, fordi berglagene stort sett er et resultat av den globale flommen, og dermed blir en av de store "bevis" for gammel jord fjernet. Å bruke en så svak ung-jord kreasjonist som representant for hele gruppen, står ikke i stil med resten av Lennox sin bok og er vanskelig å forklare uten å tildele ham enten mindre ærlige intensjoner eller uansvarlig uvitenhet om de synspunktene han argumenterer for (og resten av boken gjør at man ikke er villig til å vurdere disse alternativene).

Forvirrende inkonsekvens

Lennox mener at Adam er bokstavelig forfar for alle mennesker, og har samme innvendinger mot menneskelig død før fallet som kreasjonister:

"Hvordan kan for eksempel den valgte bonden, Adam, sin synd føre til død for de menneskene som hadde dødd før ham? Det er avgjørende for frelsens teologi at Adam var det første egentlige medlemmet av den menneskelige rase, fysisk forskjellig fra alle skapninger som levde før ham? "(S. 73).

Han fortsetter å si:

"I lys av inkarnasjonens mirakel finner jeg ingen vanskeligheter med å tro at menneskeheten selv begynte - faktisk måtte begynne - med en overnaturlig innblanding. Vitenskapen kan heller ikke utelukke den muligheten. Hva vitenskapen kan fortelle om mennesker, er imidlertid hva det kan fortelle oss om universet: at de også hadde en begynnelse. Hva inkarnasjonen forteller oss er at mennesker er unike - de er skapt slik at Gud selv kunne bli et"(s. 74).

Dermed har Lennox ikke noe problem med å akseptere menneskets overnaturlige opprinnelse, den overnaturlige inkarnasjon eller den overnaturlige oppstandelsen - som alle er vitenskapelig 'umulige' - av teologiske årsaker. Men han hiver tidsregningen over bord fordi han mener at vitenskapen krever det. Hvis man skal omfavne Bibelens lære om opprinnelse og frarå den verdslige vitenskapelige konsensus, hvorfor ikke gjøre det helhjertet? Slik det fremstår virker det litt inkonsekvent, og man sliter med å forstå hvordan Lennox kan velge sine posisjoner.

Lennox virker også ukjent med at det er datert Homo sapiens fossiler etter metoder som Lennox implisitt aksepterer som er 195 000 år gamle.8 Dette er langt eldre enn Adam har mulighet for å være,9 selv om man tillater den mest elastiske tøying av 1.Mosebok 5 og 11 sine slektstavler.10 Denne overveielsen alene burde være nok til å gi Lennox et hint om at hans system ikke holder mål.

Er budskapet i 1. Mosebok 1 utelukkende teologisk?

I kapittel 5 gir Lennox en liste over ting som vi blir lært om Gud i 1. Mosebok 1: Gud eksisterer, Han er den evige Skaper, Han er forskjellig fra Hans skapelse, Han har et mål med skapelsen, Han skaper ved sitt Ord og Han er kilden til lys. Han diskuterer også skapelsens og sabbatens godhet. Det er ikke noe angripelig i seg selv i dette kapitlet, men ingen av disse punktene gir mening uten at man tror noe annet om Gud; nemlig at Han åpenbarer seg selv i sine handlinger gjennom historien, som nedfelt i den inspirerte Skriften. En Gud som har et mål med skapelsen, men brukte milliarder av år for å komme til målet, skaper store spørsmål. Hvorfor brukte han så lang tid, og hvorfor brukte han slike destruktive prosesser for å komme dit? Den type Skaper som kaller millioner av år med død og lidelse "veldig bra" er også problematisk.

Halvparten av kapitlene i Lennox sin bok er vedlegg. Det første gir 'En kort bakgrunn for 1.Mosebok', som er en generell oversikt som man kan finne i en studiebibel eller en grunnleggende lærebok, og det er svært lite å protestere mot. Det neste vedlegget avviser John Waltons 'Kosmiske tempel', og bibelske kreasjonister vil være enige med denne delen.11 Det tredje vedlegget er "Begynnelsen til 1.Mosebok og vitenskapen" og gir den vanlige kompromitterende støtten til big bang-ideen. Det fjerde argumenterer mot ideen om at det er to skapelsesfortellinger, og det femte argumenterer mot visse teistiske evolusjonistiske ideer, og mot tanken om at det å påberope seg en skapergud alltid er et "God of the gaps" argument. Plassen tillater ikke en grundig dekning av disse vedleggene.

Konklusjon

Lennox skriver oppriktig, og synes å ha en oppriktig kjærlighet til Skriften og vitenskapen. Men han mener feilaktig at hans kompromiss resulterer i en sammenhengende lesning av Skriften. "Sju dager som deler verden" er til slutt utilfredsstillende nettopp fordi skapelsen er splittende, og fordi overbevisende argumenter vil føre mennesker ned på den ene eller andre siden av debatten. Lennox faller ikke inn under noen av de etablerte kategoriene, og boken hans er ikke lang eller grundig nok til å etablere et tilstrekkelig argument for viktige deler av det den står for. Av denne grunn synes ikke "Sju dager som deler verden" å være en bok som vil forandre noens innstilling rundt skapelses og evolusjonsdebatten.

Oversetterens notat: Artikkelen er oversatt fra engelsk. Sidereferanser er hentet fra engelsk utgave og sitat er oversatt av artikkelens oversetter. En norsk oversettelse av Lennox sin bok skal snart utgis og den vil kunne ha en annen oversettelse av sitatene fra boken enn de som forekommer i denne artikkelen.

referanser

  1. For eksempel, se Schirrmacher, T., The Galileo affair: history of heroic hagiography? J. Creation 14(1):91–100, 2000; Sarfati, J., Galileo Quadricentennial: Myth vs fact, Creation 31(1):49–51, 2009. Gå tilbake til tekst.
  2. For eksempel, Oxford Hebraisk Professor James Barr sa: «…så langt jeg vet om, finnes det ingen professorer i hebraisk eller GT ved noe verdensledende universitet som ikke tror at forfatterne av 1. Mosebok 1-11 hadde som intensjon å formidle til sine lesere ideene om at: 1: skapelsen skjedde gjennom en serie av 6 dager som var det samme som dager med 24 timer som vi nå opplever. Brev til David C.C. Watson, 23. April 1984. Gå tilbake til tekst.
  3. For en diskusjon om ung-jord syn på de fleste kirkefedrene, se Sarfati, J., Refuting Compromise, chapter 3, 2nd ed., Creation Book Publishers, Atlanta, GA, 2011. Gå tilbake til tekst.
  4. Gurney, R.J.M., The carnivorous nature and suffering of animals, J. Creation 18(3): 70–75, 2004. Gå tilbake til tekst.
  5. For et sammendrag, se Cosner, L. og Bates, G., Did God create over billions of years? And why is it important? 6. oktober 2011. Gå tilbake til tekst.
  6. Wieland, C., Jesus on the age of the earth, Creation 34(2):51–54, 2012. Gå tilbake til tekst.
  7. Se Kulikovsky, A.S., A balanced treatment? A review of Three Views on Creation and Evolution, J. Creation 14(1):23–27, 2000. Gå tilbake til tekst.
  8. McDougall, I., Brown, F.H. og Fleagle, J.G., Stratigraphic placement and age of modern humans from Kibish, Ethiopia, Nature 433(7027):733–736, 17. februar 2005. Gå tilbake til tekst.
  9. Sarfati, J., The Fall: a cosmic catastrophe: Hugh Ross’s blunders on plant death in the Bible, J. Creation 19(3):60–64, 2005. Gå tilbake til tekst.
  10. Ikke at de kan bli strukket. Se Freeman, T., The Genesis 5 and 11 fluidity question, J. Creation 19(2):83–90, 2005,; Sarfati, J., Biblical chronogenealogies, J. Creation 17(3):14–18, 2003; Cosner, L., Can Christians believe dogmatically that the earth is 6,000 years old?, 19. desember 2009. Gå tilbake til tekst.
  11. Se Statham, D., Dubious and dangerous exposition: A review of The Lost World of Genesis One: Ancient Cosmology and the Origins Debate, av John H. Walton, J. Creation 24(3):24–26, 2010. Gå tilbake til tekst.